Stortingets søvngjengeri

Norges foreslåtte deltakelse i en NATO-styrke vil ikke bidra til fred. Opprustningsspiralen må stanses nå:

"En våken opposisjon bør peke på uklokskapen som ligger bak Norges foreslåtte militære deltakelse i Latvia. En tredje vei, uten verken støtte til NATOs vedvarende opprustning i Europa eller Russlands folkerettsstridige annektering kan også være en løsning alle partene ser seg tjent med, hvis foreslått. Fornektelsen av alvoret med en opprustningsspiral kan ende i en tilfeldig gnist, hvor situasjonen spilles helt ut av kontroll.

Norges bidrag og sikkerhet vil være atskillig bedre tjent med at vi heller hevder vårt rykte som fredsnasjon, ved å foreslå en plan for normalisering og forhandlinger mellom partene til FNs sikkerhetsråd. Som naboland til Russland, vil et slikt initiativ også være viktig for Norges egen nordområdesatsning med de politiske interessene som følger av denne. Troen på at krig kan unngås må følges opp med konkret handling. Derfor hviler det et tungt ansvar på de i Stortinget som skuer mot makten fra orkesterplass. Lar de seg blende?" spør Fredsinitiativets leder Frode Ersfjord blant annet.

NATO ruster opp

"NATOs siste toppmøte legger til rette for kraftig opprustning i Europa. Forsvarsbudsjettene økes, våpenindustrien loves gode tider. Risikoen øker for væpnet konflikt med Russland og potensiell storkrig på vårt eget kontinent," skriver Alexander Harang, leder i Norges Fredslag, blant annet i dette blogginnlegget.

"Det er dårligere tider for nedrusting i Nato enn på veldig lenge. Arbeidet for nedrusting bør derfor prioriteres høyere, ikke lavere. På samme måte som nedrustning er et tegn på tillit mellom stater, er også nedrustningsarbeidet i seg selv tillitsbyggende arbeid.

Er det noe verden trenger mer av etter et konfronterende og aggressivt Nato-toppmøte, er det nettopp slik tillitsbygging."

Våpenlagring for evig krigføring

"Lørdag, for 2 dager siden, ankom det 205 meter lange marinefartøyet USNS PFC Dewayne T. Willliams Trondheimsfjorden, fylt til randen med amerikanske stridsvogner og landsettingsfartøyer beregnet på offensiv krigføring. Båten tilhører USAs marine, og kommer for å bytte ut lastebiler og annet militært utstyrt som er lagret i seks forskjellige fjellagerhaller i Trøndelag.

At våpenlagre på norsk jord blir rustet opp med angrepsvåpen beregnet på invasjoner sender et varselsignal til de som mener Norge skal være en fredsnasjon. Problemet med amerikansk våpenlagring på norsk jord i seg selv er åpenbar: Å lagre våpen for andre kan gjøre deg potensielt medskyldig i bruken av disse.

Siden det ikke finnes noen sluttbrukererklæring for i hvilke kriger, og på hvilken måte våpnene vil bli brukt – er det i beste fall en moralsk tvilsom praksis å tilby andre muligheten til å øke sin krigskapasitet," skriver Frode Ersfjord, leder av Fredsinitiativet mot angrepskrig, blant annet.

Hva er planen i Irak?

Nok en gang trumfer frykten for å tape ansikt konsekvenstenkningen. Resultatet kan bli katastrofalt, sier  Fredsinitiativets Frode Ersfjord og Fredsrådets Hedda Langemyr.

"Hva er egentlig norske interesser? Oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole påpeker at norsk deltakelse vil øke terrorfaren i Norge. Dette ser ikke ut til å være en realpolitisk bekymring for verken haukene i partiet Høyre, eller enkelte ledende utenrikspolitiske akademikere.

Det siste tiåret har angrepskrig og «out of area»-operasjoner preget norsk Nato-deltakelse. Mange av erfaringene fra Norges militære bidrag i Afghanistan og Libya viser at konsekvensene har vært destruktive for videre utvikling i regionen, ikke minst for sivilbefolkningen. Med dette som bakgrunn bør Norge være desto mer varsom med å delta.

En militær intervensjon som ikke tar høyde for årsakene til fremveksten av IS, som ikke har en klar geopolitisk strategi og som ikke har en sluttdato kan få et katastrofalt utfall for en region fylt til randen av våpen og politiske motsetninger," skriver Fredsinitiativets Frode Ersfjord og Fredsrådets Hedda Langemyr blant annet.

 Vi vil ikke ha amerikanske angrepsfly

Det norske Storting har vedtatt tidenes største våpenopprustning. Kjøp av 52 kampfly til en pris på minst 65 milliarder kroner. Det er så mye at det er ikke til å fatte – verken for vanlige folk eller politikere! Statsminister Jens Stoltenberg, har du kommet? Hører du meg der oppe? Stortinget er i utakt med folket. DU og din Regjering er i utakt med folket! Vi vil ikke bruke 65 milliarder eller kanskje mer på amerikanske angrepsfly,

sa Nei til atomvåpens Bitte Vatvedt blant annet i sin appell på Youngstorget i dag.

Osloavdelingen gikk i 1-mai-toget med parolen NEI til F-35 kampfly.

 Er grunnlova til hinder for krig?

"Vi er alle tent med at norsk krigsinnsats i utlandet er underlagt klåre og opne konstitusjonelle rammer. Difor bør politikarane no gripe høvet til å diskutere meir prinsipielt kva konstitusjonelle grenser som gjeld på dette området. Av same grunnen bør også Stortinget involverast i spørsmålet om Noreg kan og bør delta i krigshandlingar mot IS i Irak, sjølv om regjeringa etter Grunnlova kan bestemme dette åleine.

I det minste må vi kunne forlange at dersom det blir aktuelt for Noreg å delta i krigshandlingar mot IS, så må regjeringa kunne forklare korleis det er «til forsvar av landet»," skriver Eirik Holmøy, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, blant annet i denne artikkelen.

 

Om krig som bare skjerForsvarsmuseet har laget en utstilling om de krigene Norge de siste årene har kjempet eller fortsatt kjemper ute i verden, og parallelt utgitt et bokverk. I de generelle delene omtaler bokverket krig som noe som bare skjer, i likhet med for eksempel uvær. Der er knapt noen analyse av de motivene og interessene som ledet til voldsbruken. Og enda verre: Det skjer ingen drøfting av om det fantes muligheter for fredelige løsninger, skriver Gunnar Garbo.

 

Norge bidrar til rustningskappløpet

Mens Russland og Nato synes å være på randen av åpen krig om Ukraina, fører den blåblå regjering en offensiv Nato-linje: Tanks til Latvia, hurtigstyrke, våpenlagre.

– «Jo nærmere Nato, jo tryggere»-tankegangen er kontraproduktiv, sier leder av Norges Fredsråd. Mens Ap er positiv, går SV ut mot «militær opptrapping i Øst-Europa. Forsvarministeren svarer.

Norges jagerflykjøp øker faren for atomkrig"Ved å kjøpe det amerikanske jagerflyet F-35 bidrar Norge til utvikling av et forsvar basert på atomvåpen. Norges risiko for å bli dratt inn i stormakts-konflikter mellom Russland og USA øker.

Norske politikere og den norske venstresida har tradisjonelt jobbet hardt for å styrke folkeretten med tanke på å hindre all fremtidig bruk av atomvåpen. For oss som representerer norsk fredsbevegelse er det derfor uforståelig at den norske regjeringen ønsker å kjøpe F-35 jagerfly. Vi mener det er moralsk galt at Norge skal delta i et spleiselag til støtte for en ny leveringsplattform for atomvåpen. Norsk F-35-kjøp øker også risikoen for angrep på Norge. F-35 vil gjøre verden og Norge mer utsatt for atomangrep. Denne grunnen er i seg selv nok til å si nei til norsk kjøp av Joint Strike Fighter," skriver Hedda Bryn Lagemyr, daglig leder for Norges Fredsråd i dette innlegget.

Farlig tankegang

Vi er i ferd med å få tilbake mye av retorikken fra den kalde krigen. Økte trusler mot rikets sikkerhet blir brukt som argument for å skape frykt, hvor såkalt forsvarsmateriell framstilles som den tryggeste medisinen. Det er lite som tyder på at økt militær innsats kjøper oss mer sikkerhet. Tvert imot bruker verden godt over 1,7 billioner dollar per år på militæret, på linje med de høyeste militærutgiftene under den kalde krigen, samtidig som folk føler seg mindre og mindre trygge, skriver Ingeborg Breines og Margrethe Kvam Tingstad blant annet.

Kampfly eller velferd?Forsvarsministeren om kampflykjøp: "- Når vi enkelte år skal bevilge over fire milliarder kroner oppå et forsvarsbudsjett, som allerede i utgangspunktet er Europas høyeste per innbygger, må det få konsekvenser for noe. Det blir per definisjon mindre penger til helse, skole, samferdsel og andre oppgaver, sier forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) til Bergens Tidende." Det bør reises en bred folkelig mobilisering for å prioritere annerledes.

Les mer her