Det var en gang da Norge, Norden og Europa inngikk i kjernetroppene for og i verdens viktigste fredsorganisasjon, de Forente Nasjoner. I 1960, femten år etter Den andre verdenskrig sendte et fortsatt fattig Norge et betydelig militært bidrag til FNs første fredsbevarende operasjon i Kongo. 48 år senere har vår generasjon, som er mange ganger rikere enn våre foreldre var i 1960, tilsynelatende ikke kapasitet til å bidra til en styrking av den underbemannede FN-styrken i Kongo. Norge og Europa må igjen innta en sentral plass i FNs fredsbevarende virksomhet, skriver Jan Egeland, direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Les mer

Sen länge pågår en gradvis integrering av det svenska försvaret med NATO, trots att motståndarna till en svensk NATO-anslutning är mer än dubbelt så många som anhängarna. Detta enastående demokratiförakt måste äntligen belysas och om möjligt hejdas. Så säger författaren Eva Moberg, en bland 66 undertecknare av ett upprop som efterlyser en medborgarutredning med uppgift att kartlägga den pågående smyganslutningen till NATO och dess konsekvenser för Sveriges säkerhet och demokrati.

Les mer

Alle vet det. Og alle sier det på to- og tremanns hånd. Men ingen ansvarlig politiker i Europa tør si det høyt: USA som stat og samfunn er en permanent trussel mot fred og stabilitet i verden, skriver Stein Ørnhøi.

\"Afghanistan:Mandatet til de norske styrker i ISAF-operasjonen utløper i november 2009. SVs krav til en ny Soria Moria-erklæring er at mandatet ikke skal fornyes, og at styrkene skal ut. I Afghanistan står NATO i spissen for USAs famøse krig mot terror, en krig Vesten nå er i ferd med å spre til Pakistan. Kampene har vart i hele 7 år. Lenger enn den 2. verdenskrig, men foreløpig noe kortere enn når Sovjet kriget i landet på åttitallet. Men akkurat som den gang skjer krigen i folkets navn, selv om det er de som lider under den, sa Ivar Johansen bl.a. ved en appell på arrangementet Hent soldatene hjem i dag.


Ivar Johansen, internasjonal leder i Sosialistisk Venstreparti

Appell 22. nov. 2008

Demonstrasjonen ”Hent soldatene hjem”

Gode fredsvenner.

SVs landsmøte i 2007 var tydelige på at norske styrker skal ut av Afghanistan og erstattes av et FN-engasjement.

I forslag til arbeidsprogram for kommende stortingsperiode uttrykkes dette enda skarpere: SV går for en ensidig tilbaketrekking. Som internasjonal leder i SV er jeg trygg på at når partiets landsmøte samles i februar vil landsmøtet enstemmig stå bak dette standpunktet.

Mandatet til de norske styrker i ISAF-operasjonen utløper i november 2009. SVs krav til en ny Soria Moria-erklæring er at mandatet ikke skal fornyes, og at styrkene skal ut.

I Afghanistan står NATO i spissen for USAs famøse krig mot terror, en krig Vesten nå er i ferd med å spre til Pakistan. Kampene har vart i hele 7 år. Lenger enn den 2. verdenskrig, men foreløpig noe kortere enn når Sovjet kriget i landet på åttitallet. Men akkurat som den gang skjer krigen i folkets navn, selv om det er de som lider under den.

Hittil i år har antallet sivile dødsfall økt med 40 prosent, minst 600 sivile afghanere er drept. En viktig årsak til dette er økningen i bombeangrep fra amerikanske fly. Norsk etterretning og spesialstyrker bidrar dessverre i en offensiv rolle ved å utpeke bombemålene.

Jeg understreker at dette ikke er en kritikk mot de norske soldater som står i front i Afghanistan i lojalitet til sine oppdragsgivere: norske politiske myndigheter. Jeg har stor respekt for dem og jobben de gjør. Derimot er det en kritikk av den strategien USA og NATO har lagt seg på i Afghanistan, hvor troen på en militær seier fortsatt ser ut til å styre prioriteringene.

NATOs generaler innrømmer at krigen ikke kan vinnes militært. NATOs politikk i Afghanistan er totalt feilslått. Nå trappes den opp til tross for at stadig flere eksperter sier at det ikke er militære løsninger som trengs i landet.

Det blir stadig tydeligere at den afghanske regjeringa, som ISAF er der for å støtte, ikke har potensiale til noen gang å kunne legge grunnlaget for fred og demokrati i Afghanistan. På lokalt nivå støtter denne regjeringa seg i all hovedsak til krigsherrer og regulære bandeledere som av afghanske kvinnesaksforkjempere blir beskrevet som like ille eller til og med verre enn Taliban. Skulle en internasjonal fredsstyrke i Afghanistan hatt noen muligheter for å lykkes, måtte et hovedfokus vært å avvæpne disse regjeringsallierte militsstyrkene som terroriserer befolkninga, samtidig som den ga støtte til en reell demokratisk prosess.

Det kan ha stor effekt at Norge trekker ut sine styrker:

Dette vil redusere NATOs muligheter til å videreføre sin krigsstrategi, og bli et bidrag til en nødvendig nytenkning. Barack Obama må forstå at hans strategi om å få Europa til å ta en større del av byrden ved å føre krig i Afghanistan, ikke har sjanse til å lykkes. At krigsstrategien ikke har mulighet for å lykkes. Det vil dessuten fort kunne ha spredningseffekt. I Tyskland har det lenge vært nær 3/4 av befolkninga som er mot tilstedeværelse. Siste meningsmåling fra Storbritannia viser at det nå også der er 68 prosent av befolkninga som er mot å ha soldater i Afghanistan.

Afghanistankonflikten har bare en humanitær og politisk løsning, en løsning på afghanernes premisser. Vi må få i gang fredsforhandlinger hvor de gamle krigsherrene, Karzais regjering, det afghanske parlamentet, Taliban, og ulike etniske folkegrupper er hovedavtalepartene. Og: det sivile samfunn må også komme til orde i en slik prosess. For å sikre nødvendig stabilitet rundt fredsforhandlinger og gjenoppbygging av landet er det naturlig – om afghanerne selv ønsker det – at det internasjonale samfunn stiller opp med en internasjonal fredsbevarende styrke, i regi av FN og med FN-mandat.

NATO-styrkene står i veien for en fredelig løsning og må trekkes tilbake. En eventuell FN-styrke kan naturligvis ikke bestå av de land som har stått i spissen for en aggressiv krigspolitikk.

Norge og andre rike vestlige land kan gjøre mye for å hjelpe Afghanistan når vi trekker soldatene ut:

- For det første kan vi overføre alle pengene som i dag brukes på krigføring og soldater, til humanitær bistand. Det trengs desperat blant annet på grunn av en omfattende tørke det siste året.

- For det andre vil den langsiktige utviklingsbistanden vi gir kunne ha langt større effekt når den ikke lenger blir koblet til en overordnet militær strategi. Når bistand brukes som \"force protection\", slik det gjøres i dag, blir bistandsprosjekter og bistandsarbeidere også definert som militære mål av NATOs militære motstandere.

- Ved å trekke ut soldatene, og i stedet gi økt humanitær og langsiktig utviklingsbistand, vil vi avkrefte Talibans og Al Qa\'idas fiendebilde av Vesten. Det vil svekke den lokale troverdigheten til de som fortsatt vil brenne skoler.

- Ved å ta konsekvensen av krigsmotstanden i egen befolkning, vil vi vise for afghanere hva et demokratisk styresett faktisk kan bety. Ikke noe folk har noen gang kunnet bli tvunget til å omfavne demokrati som styringsform. Men overalt i verden har demokratiske styreformer som fungerer inspirert tenkende mennesker.

- Tenkende menneskene finns i Afghanistan, og disse må vi støtte så mye vi kan. Men i dag har vi styrker i Afghanistan som støtter den regjeringa som fengsler dem, og som gjennom sine bombetokter dreper deres landsmenn. For hver vestlig bombe som slippes, for hver afghaner som blir skutt av en vestlig soldat svekkes støtten til, og oppslutninga om, demokratiske krefter i Afghanistan.

I begynnelsen av april neste år feirer NATO sitt 60-årsjubileum med et toppmøte i den franske byen Strasbourg. Fredsorganisasjoner og nettverk over hele Europa har i den anledning gått sammen om å organisere en gigantisk protest for å vise den brede motstanden mot alliansens rolle som aggressivt krigsverktøy i stormaktenes hender. SV stiller seg sammen med fredsbevegelsen og vil selvsagt oppfordre sine medlemmer til å delta. Og SV vil være tilstede med sentrale tillitsvalgte.

Gode fredsvenner. Bred folkelig mobilisering er en forutsetning for å oppnå gode resultater. Trøkket må opprettholdes.

Norsk ISAF-deltakelse skal avvikles, og styrkene må ut

Afghanistan: Livsfarlig samrøre Norge bruker såkalt "humanitær bistand" som et ledd i sin militære strategi i Afghanistan. For Leger Uten Grenser er det helt uakseptabelt å bli en brikke i regjeringens overordnede plan, skriver Øyunn Holen, lege og styreleder i Leger Uten Grenser i en kronikk i Dagbladet.

Les mer
Fredssak på Stortinget før og nå: Fra storting til småtingMeningsmålinger og fredsdemonstrasjoner tyder på at folkemeningen i dagens Norge slekter langt mer på aktivismen i 1890-tallets Storting enn på tafattheten til dagens nasjonalforsamling – som rår så lenge forsamlingen ikke blir opprørt for eksempel over en statsråd som har forløpt seg på et eller annet vis. Da reagerer tinget med kraft. Men i spørsmål som angår fredelige alternativer til fortidens barbari er tinget taust. Et massivt flertall på Stortinget er like underdanig overfor USAs maktpolitikk som våre vekslende regjeringer. Og utenrikspolitisk opposisjon fins der nesten ikke. Den må ty til Løvebakken, skriver Gunnar Garbo bl.a. i denne artikkelen.

Hvis fred er målet, hvorfor er det så lett å finne penger til krig?Skal vi kjøpe amerikanske eller svenske kampfly? Den diskusjonen fortrenger langt viktigere diskusjoner.  Men skaffer vi oss 48 kampfly stappfulle av effektiv drapsteknologi, er faren for at de fleste vil bli brukt til oppdrag ”out of area” langt større enn for at konfrontasjoner over norske farvann vil kreve så mye som 48 kampfly. Hvis fred er målet, hvorfor er det så lett å finne penger til krig? spør Dag Seierstad.

Det ligger en spenning under overflaten mellom militært personell og politikere som fra tid til annen dukker opp i mediene. Norske militære i Afghanistan gir stadig oftere uttrykk for at mediene og politikerne ikke skjønner den virkeligheten de befinner seg i. Hvorfor er det slik? spør Rune Ottosen, professor i journalistikk i en artikkel i bladet Pro Patria/Vårt Vern.

Les mer

Jagerfly: Krig er forakt for liv"Krig er forakt for liv, fred er å skape”, skrev Nordahl Grieg, og vi synger den ofte på SV-møter. SV er og skal fortsatt være fredspartiet. Da må vi være særs kritisk til at Norge fortsetter å være en aktiv deltaker i rustningskappløpet, sa jeg bl.a. da Ivar Johansen i SVs landsstyre i dag holdt innledning om hva som bør være SVs syn på evt. kjøp av nye jagerfly.

NATO og atomvåpenI Soria Moria-erklæringen heter det: ”Regjeringen vil arbeide for at NATO-landene skal gå foran når det gjelder bekjempelse av masseødeleggelsesvåpen. [...] NATO må kontinuerlig vurdere sin atomstrategi for å redusere atomvåpnenes rolle i internasjonal politikk.” Nei til atomvåpen mener at dette burde ha blitt konkretisert nærmere i St.meld. nr. 27 - Nedrustningsmeldingen. Endringer i NATOs atomvåpenstrategi er ikke omtalt i meldingen. I stedet hevder man at atomvåpnenes betydning er tonet betydelig ned i NATOs strategiske konsept fra 1999 i forhold til tidligere NATO-konsepter, noe Nei til atomvpåpen ikke er enige i. De savner en klarere redegjørelse for hvilke initiativ Norge vil ta for å oppheve NATOs avhengighet av atomvåpen.
Nei til atomvåpen har derfor levert tydelige synspunkter til høringen Stortingets utenrikskomite i går holdt om meldingen.

Les mer her

Nedrustningsmeldingen: NATO må utfordresMed list og med lempe kommer et kryp så langt som en kjempe, forteller et norsk eventyr. Det kan se ut som om regjeringen har lagt denne tilnærmingen til grunn for stortingsmeldingen om nedrustning og ikke-spredning (St.meld. nr. 27 (2007–2008)). Norge kunne gjøre mer enn å gi partene gode råd. Regjeringen støtter opp om regionale atomvåpenfrie soner, «spesielt i regioner hvor det foreligger reell spredningsfare». Men målet er jo at hele verden skal jo bli kvitt atomvåpnene. Hvorfor ikke gå i bresjen for en nordisk atomvåpenfri sone, slik fredsbevegelsen i de nordiske land ønsker? skriver Gunnar Garbo i denne artikkelen.