NATO-konseptet: En verden uten atomvåpen?"Både i forordet og i selve teksten til NATOS nye strategiske konsept står det - og det er første gang - at NATO forplikter seg til målet om å skape betingelsene for en verden uten atomvåpen.

Men bombene er der fortsatt. Etter å ha understreket at antallet gjennom årene er dramatisk redusert, sier man nemlig at “vi vil søke å legge til rette betingelsene for videre reduksjoner i fremtiden.” Men i følge konseptet vil dette kreve økt åpenhet fra russisk side, og enhver videre reduksjon må ha i mente den store forskjellen i antallet mellom Russlands og NATOs kortrekkende atomvåpen", skriver Nei til atomvåpens Terje Stokstad.

NATOS nye strategiske konsept

Av Terje Stokstad

Som ventet ble det nye konseptet langt kortere enn det gamle. Når det gjelder atomvåpen, somvi er opptatt av, blir det understreket at alliansen fortsatt vil basere sin avskrekking på en passende blanding av kjernefysiske og konvensjonelle våpen. Og at så lenge det finnes atomvåpen i verden, vil NATO forbli en kjernefysisk allianse. Men både i forordet og i selve teksten står det også - og det er første gang - at NATO forplikter seg til målet om å skape betingelsene for en verden uten atomvåpen.

Som før heter det at “den øverste garanti for de alliertes sikkerhet er gitt ved alliansens strategiske kjernefysiske styrker, særlig de som tilhører USA; Storbritannias og Frankrikes uavhengige kjernefysiske styrker,som har en egen avskrekkende rolle, bidrar til de alliertes totale avskrekking og sikkerhet.”

Motsatt er alle de tidligere paragrafene som direkte omtalte de amerikanske flybombene utplassert i Europa, forsvunnet. Ikke minst den som understreker disse bombenes funksjon som “et vesentlig politisk og militært bånd mellom de europeiske og nordamerikanske medlemmer av alliansen.”

Men bombene er der fortsatt. Etter å ha understreket at antallet gjennom årene er dramatisk redusert, sier man nemlig at “vi vil søke å legge til rette betingelsene for videre reduksjoner i fremtiden.” Men i følge konseptet vil dette kreve økt åpenhet fra russisk side, og enhver videre reduksjon må ha i mente den store forskjellen i antallet mellom Russlands og NATOs kortrekkende atomvåpen.

Mange mener at det er fåfengt. Russland har lenge uttalt at man ikke forhandler før disse amerikanske flybombene er trukket tilbake til USA, på samme måte som Russland trakk sine ut av de tidligere Warszawapakt-landene. Dessuten beholder Russland sitt større antall også med tanke på grensene i sør. I tillegg er NATO konvensjonelt overlegen.

“Ingen militær betydning”

Det er velkjent at det hersker uenighet innen alliansen om tilbaketrekningen av disse flybombene og at 5 land (deriblantNorge) med Tyskland i spissen har arbeidet for at dette skjer. Motstanderne er først og fremst de baltiske landene, men på toppmøtet skal også Frankrike ha inntatt samme holdning.

USA har holdt seg relativt nøytral. Det er sagt at amerikanske militære ledere skal ha sagt at disse bombene ikke har noen militær betydning, og at de bare på en symbolsk måte forsikrer noen stater (de baltiske) om at NATO garanterer for deres sikkerhet.

Men i et foredrag som USAs NATO-ambassadør, Ivo Daalder, holdt kort etter toppmøtet ved The Brokings Institution,uttalte han at i neste forhandlingsrunde med Russland vil man inkludere både strategiske og taktiske våpen, lagrede så vel som utplasserte.

Spørsmålet om disse flybombene kan derfor snart komme opp igjen.

Flere eksperter mener å kunne hevde med grunnlag i ordlyden i to paragrafer (19 og 26), at de gjenværende landene som har slike våpen utplassert, kan avslutte et slikt forhold på selvstendig grunnlag. - Etter passende konsultasjoner med sine allierte, som det heter.

Det bør kanskje legges til at den store fokus på de amerikanske flybombene kan ha sin årsak i at det i NPT-sammenheng lenge har vært hevdet at denne utplasseringen av amerikanske atombomber i andre land er i strid med Ikkespredningsavtalensart. I og II.

Forpliktende ord i 40 år

Ikke bare i konseptets forord men også i paragraf 26 heter det at NATO forplikter seg til å skape betingelsene for en verden uten atomvåpen. Man er bestemt på dette fordi det samsvarer med målene i Ikkespredningsavtalen(NPT). Nå fylte NPT 40 år i fjor og alle medlemmer av NATO, inkludert alliansens atommakter, har i disse årene hatt en forpliktelse til å arbeide for atomnedrustning. Men ekspertene mener det har sin verdi at man nå tar den forpliktelsen inn i sin egen “avtale”.

Imidlertid bør man merke seg den allerede innebygde forutsetning, som er tatt fra chapeauen til den berømmelige paragraf 9 fra NTPs tilsynskonferanse i 2000, og som det tok lang tid å bli enige om. Nemlig at det må skje “på en måte som fremmeri nternasjonal stabilitet, og er basert på prinsippet om uminsket sikkerhet for alle”.Tidshorisonten kan bli lang.

Redusert avhengighet

Som nevnt blir det ansett at det er de strategiske atomvåpnene som er den endelige garanti for alliansens sikkerhet. I den tidligere nevnte paragraf 26 heter det at man ikke bare på en dramatisk måtehar redusert antallet atomvåpen utplassert i Europa, men også alliansens avhengighet av atomvåpen i sin strategi.

Det står også at man vil søke å legge til rette betingelsene for videre reduksjoner i fremtiden.

Da tenkes det kanskje ikke bare på de gjenværende flybombene i Europa og de bombene USA har på egen jord, men også på de av USAs og Storbritannias strategiske atomvåpen som er tiltenkt en rolle i NATOs avskrekking. (USA har jo også Japan og Sør-Korea under en paraply). De som altså utgjør den endelige garanti. Frankrike skal foreløpig være meget motvillig til å snakke om sine atomvåpen, fordi man er redd for å bli trukket inn i en allmenn nedrustningsprosess.

Som det står i kommunikeet fra toppmøtet, eller LISBONSUMMIT DECLARATION, skal man nå ha en gjennomgang av de forhold som angår alliansens avskrekking av og forsvar mot ulike former for trusler - med utgangspunkti de prinsipper det ble enighet om i det strategiske konsept. Bl.a. hvilke følger det vil få for det vedtatte rakettforsvar og den kjernefysiske styrketilpasning. Med hensyn til det siste, kan det tenkes at spørsmålet om de amerikanske flybombene her dukker opp igjen. Men den prosessen kan bli mindre åpen.

(Kilder: NATO; armscontrol.org.; cns.miis.edu/stories; natomonitor.blogspot.com.; Brooking Institution;Friedrich Ebert Stifting )

(Nei til atomvåpens avis, nr. 1 - 2011)