Nei til nye NATO
Nye NATO - USA's vei mot verdensherredømme
- Detaljer
- Skrevet av Ivar Johansen
- Publisert 13. juli 2009
”NATO på vei ut av Norge”, forteller Aftenposten. Etter å ha investert titalls milliarder i Norge som ”prioritert medlem”, blir forslag om nye investeringer i Norge nå avvist i NATO-hovedkvarteret. 1,4 milliarder fra NATO infrastrukturmidler i 1991 ble redusert til 400 millioner i 1999, hvorav Norge selv betaler det halve. Den ”farlige Sovjetunionen” ble til det ”mindre farlige Russland”; ”NATO trenger ikke flere anlegg langs norskekysten…” skriver Finn Gustavsen.
Skal vi krige for menneskerettighetene?
- Detaljer
- Skrevet av Ivar Johansen
- Publisert 13. juli 2009
Allerede spørsmålsstillingen vitner om at det i løpet av de siste par årene har skjedd en betenkelig dreining i opinionen: De som på prinsipielt grunnlag avviser krig for menneskerettigheter, befinner seg på defensiven. Det synes også å være situasjonen i et parti som SV. Forløperen SF ble i sin tid skapt og hadde lenge sin eksistensberettigelse knyttet til atompasifisme og en generell nedrustningspolitikk, og på venstresiden i norsk og internasjonal politikk var det en selvfølge å avvise krig som et akseptabelt middel til forsvar for menneskerettigheter.
Selv ikke mens de verste overgrepene fant sted for eksempel i Indonesia, Sør-Afrika, El Salvador eller Guatemala ble det framsatt seriøse krav om å bombe hovedstedene i noen av disse landene, skriver Truls Wyller.
Farefull NATO-ferd
- Detaljer
- Skrevet av Ivar Johansen
- Publisert 13. juli 2009
Etter NATOs nye strategiske konsept er alliansens vei brolagt med etiske og maktpolitiske dilemmaer. Slik sett representerer ikke konseptet noe nytt. Under den kalde krigen ble demokratiet forsvart med atomvåpen. De siste måneders debatt om «det nye NATO» viser at vi ikke er blitt vant til politiske og etiske dilemmaer i «den nye (u)orden» vi lever i, skriver Christian-Marius Stryken.
Noreg og NATOs flybensin på Balkan-bålet
- Detaljer
- Skrevet av Ivar Johansen
- Publisert 13. juli 2009
NATOs flybensin på det etniske Balkan-bålet vitnar om den dårskap alliansen er i stand til å oppvise i ein situasjon som kravde statsmannskunst, dvs. reflektert krisehandtering. Noreg legitimerer handlinga og er medansvarleg. Norske NATO-politikarar er fangar gjennom systemtvangen. Dei har berre eitt alternativ i ein slik situasjon: å slå ring om dårskapen, stemme i med amen når dei toneangivande har lese sitt militære fadervår. NATO-solidariteten krev det om ein så "må" bombe motparten attende til for eksempel året 1389. "Credibility" heiter det med ei omskriving frå NATO-terminologien. Statuering av eksempel med global resonans er pedagogisk viktig for Pax Americana.
Skulle ein likevel våge å vere så lite faghistorisk seriøs som å spørje om det stundom kanskje går ein nemesis også gjennom historia? Er vi i det vidare tidsperspektivet vitne til eit gedigent sjølvskot? Er NATO-politikarane eigentleg også i ferd med å bombe sin eigen allianse, i det minste strategien til det nye – "out-of-area" – NATO? Mens bombene i skrivande stund framleis fell, aukar øydeleggingane, lidingane og flyktningstraumen. Ein får i det minste vone at Balkan-bålet ikkje blir større også geografisk. Noreg er ein av fyrbøtarane, om enn ikkje den ivrigaste. Men vi er då med på laget – solidariske som vi må vere? skriver Oddbjørn Melle.
Les mer
Krig ved årtusenskiftet: humanitær intervensjon?
- Detaljer
- Skrevet av Ivar Johansen
- Publisert 13. juli 2009
Begrepet "rettferdig krig" vinner terreng, man snakker om "humanitær krig": med humanitære mål, for å hindre humanitære katastrofer. Etter min oppfatning er det svært farlig.
Krigen mot Serbia ble offisielt startet og den blir fortsatt legitimert som en humanitær aksjon hevet over interesser, maktkamp og tradisjonelle politiske og moralske konflikter. Bare slik, under henvisning til en humanitær folkerett, kan man forsvare det bruddet med FN-pakten og andre prinsipper for internasjonal rett som fant sted ved krigsstarten. Spørsmålet vi nå bør stille, er om det stemmer at krigen virkelig fant sted for eller tjente til å hindre en humanitær katastrofe.
Nå er det gjentatte ganger blitt påpekt at den humanitære katastrofen man ville hindre, snarere synes å ha inntruffet i hvert fall delvis som en følge av NATOs bombing: intensivert serbisk terror, massakrer, massefordrivelser og etnisk rensning. Og som også denne krigen har vist, er kriger generelt humanitære katastrofer. Antallet døde og lemlestede sivilister - og soldater - på begge sider av fronten utgjør i seg selv en slik katastrofe. De som forsvarer NATOs krig som en humanitær aksjon, må derfor argumentere med at uten den ville resultatet blitt enda verre, skriver Truls Wyller.
Nye NATO - nei takk!
- Detaljer
- Skrevet av Ivar Johansen
- Publisert 13. juli 2009
Jeg ble forespurt og valgte å støtte oppropet mot NATOs nye «out of area»-strategi av flere grunner. Det mest betenkelige med nyordningen er at den innføres praktisk talt uten politisk, prinsipiell og praktisk debatt, skriver vpl. major Terje Marøy.